fredag 6. juni 2008
Hvorfor igoogle?
Hvorfor igoogle?-tilpasset sitt behov, sparer tid med å ha ulike avanserte søkemotorer, bokmerker, google reader, skriveverktøy og liknende. Hvorfor ikke pageflakes? Dette er en smaksak, personlig liker jeg igoogle godt, det viktige er å gjøre elevene nysjerrige på ulike verktøy slik at de selv velger de verktøyene som de liker best.
Lærernes deltakelse på kompeansehevingsprosjekt
Lærernes deltagelse på prosjektet var lik null. Til tross for stor interesse på info, var det kun lærer som fulgte klassen som var tilstede. Tenker lærerne at man må gjøre i tillegg til, istedet for å endre praksis. Jeg tror man trenger større trykk fra ledelsen for å endre dette. At det ikke skal være valgfritt. Men hvem vet, plutselig kan de våkne og ser nytten av det.
torsdag 5. juni 2008
4 hovedmål i "Program for digital komptanse 2004-2008
1. 2008 skal norske utdanningsinstitusjoner ha tilgang til infrastruktur og tjenester av høy kvalitet. Læringsarenaene skal ha teknisk utstyr og nettforbindelse med tilstrekkelig båndbredde. Utvikling og bruk av IKT i læringsarbeidet skal støttes av sikre og kostnadseffektive driftsløsninger.
2. 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærende, i og utenfor skoler og universiteter/høgskoler, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet.
3. 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring.
4. 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping.
2. 2008 skal digital kompetanse stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Alle lærende, i og utenfor skoler og universiteter/høgskoler, skal kunne utnytte IKT på en sikker, fortrolig og kreativ måte for å utvikle de kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne være fullverdige deltakere i samfunnet.
3. 2008 skal det norske utdanningssystemet være blant de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnyttelse av IKT i undervisning og læring.
4. 2008 skal IKT være et integrert virkemiddel for innovasjon og kvalitetsutvikling i norsk utdanning, basert på organisasjons- og arbeidsformer som fremmer læring og nyskaping.
søndag 18. mai 2008
Marc Prensky
Marc Prensky er en internasjonalt anerkjent foredragsholder, forfatter, konsulent og designer i kritiske områder for utdanning og læring.
Han har skapt over 50 programvare spill for læring, inkludert verdens første rask handling videospill-basert trening og i hele verden, multi-spiller, multi-lag på linje konkurranser. Han har også undervist på alle nivåer. Marc har vært omtalt i artikler i NY Times og The Wall Street Journal, har vist på CNN, MSNBC, PBS, og BBC, og ble kåret som en av trening topp 10 "visionaries" av bladet Utdanning. (http://www.marcprensky.com/)
Han har skapt over 50 programvare spill for læring, inkludert verdens første rask handling videospill-basert trening og i hele verden, multi-spiller, multi-lag på linje konkurranser. Han har også undervist på alle nivåer. Marc har vært omtalt i artikler i NY Times og The Wall Street Journal, har vist på CNN, MSNBC, PBS, og BBC, og ble kåret som en av trening topp 10 "visionaries" av bladet Utdanning. (http://www.marcprensky.com/)
Marc Prensky`s tanker
Teknologiens utvikling har gjort at dagens ungdom blant annet bruker mobiltelefoner og internett med spill, msn og nettby daglig. Som følge av dette har Marc Prensky laget en oversikt over hvordan barn og unge er vant til å forholde seg til flere elementer samtidig. Dette er viktig å ha kjennskap til som lærer. På denne måten forsøke å knytte dette opp i mot skolehverdagen og læring.
søndag 6. april 2008
Refleksjonsnotat 2
Da var det igjen tid for å levere refleksjonsnotat. Det er en stor utfordring å skulle dokumentere prosessen på nett med tanke på sensitiv informasjon. Hva kan man legge på nett og ikke. Dette er en viktig del(mål 4) av opplæringa i digital kompetanse og en av tingene jeg synes er mest vanskelig. For å være på den sikre siden kontaktet jeg rektor for å få klarhet i noe jeg lurte på i forhold til dette. Vi har jobbet mest med mål 2 & 5 i fagplanen og store deler av refleksjonsnotatet vil omhandle det. Rune har tatt ansvar i forhold til mål 3 i fagplanen, hva skulle man gjort uten gode hjelpere:)
Etter forrige innlevering ble vi enige om å lage en felles problemstilling. Vi avtalte et møte med rektor for å presentere tankene våre rundt innovasjonsarbeid på RUSK. Rune hadde tidligere vært i kontakt med rektor , men vi hadde nå litt flere og klarere tanker rundt hva og hvordan.
I utgangspunktet hadde vi ønske om en uke til gjennomføring noe som ikke skulle bli så lett. Vi argumenterte med virksomhetsplanen som vi mener går klart inn under vårt arbeid, og med at vi var avhengige av gjennomføring i år for å få bestått målene i fagplan AVIK 6400.
Rektor så vårt behov og vi kom frem til 6 halve dager til gjennomføring fordelt på henholdsvis 8. og 9.trinn. Vi fikk i oppgave å legge frem ideen for resten av kollegiet på planleggingsdagen etter påske.
Vi lagde en undersøkelse som kollegiet skulle gjennomføre og resultatene underbygget våre(gruppas) inntrykk om at kompetanseheving på Rusk var nødvendig. Dette var derfor sentralt i fremlegget på planleggingsdagen. Det ble heldigvis ingen enveiskommunikasjon. Vi valgte å presentere noen nettbaserte verktøy også, noe som vekket nysjerrighet blant en del i salen.
I ettertid har vi gjennomført en tilsvarende undersøkelse blant elevene. Her valgte vi å bruke stikkprøver i stedet for masse ressurser på at alle skulle gjennomføre.
Vi ønsker altså gi både elever og ansatte på RUSK et løft når det gjelder digital kompetanse. Dette ser vi helt klart er nødvendig. Vi ser at elever og kollegaer også mener det er viktig at SAFT ligger godt til grunn for opplegget og vi har nå innblikk i hva de trenger.
Jeg har blitt mer og mer sikker på at P-S modellen er den riktige å bruke i vårt arbeid. Jeg føler vi mer eller mindre har vært innom alle de 4 første fasene, og forhåpentligvis nærmer vi oss mer og mer fase 5.
Neste steg blir å ta klarere tak i resultatene fra både kollegiet og elevene, og ut i fra dette lage en ordentlig oversikt over hva de ulike dagene skal inneholde. Med dette må vi også få klart for oss hvor mange pcèr vi har å rutte med til enhver tid og hvordan organisere det hele. Det nærmer seg gjennomføring....
Etter forrige innlevering ble vi enige om å lage en felles problemstilling. Vi avtalte et møte med rektor for å presentere tankene våre rundt innovasjonsarbeid på RUSK. Rune hadde tidligere vært i kontakt med rektor , men vi hadde nå litt flere og klarere tanker rundt hva og hvordan.
I utgangspunktet hadde vi ønske om en uke til gjennomføring noe som ikke skulle bli så lett. Vi argumenterte med virksomhetsplanen som vi mener går klart inn under vårt arbeid, og med at vi var avhengige av gjennomføring i år for å få bestått målene i fagplan AVIK 6400.
Rektor så vårt behov og vi kom frem til 6 halve dager til gjennomføring fordelt på henholdsvis 8. og 9.trinn. Vi fikk i oppgave å legge frem ideen for resten av kollegiet på planleggingsdagen etter påske.
Vi lagde en undersøkelse som kollegiet skulle gjennomføre og resultatene underbygget våre(gruppas) inntrykk om at kompetanseheving på Rusk var nødvendig. Dette var derfor sentralt i fremlegget på planleggingsdagen. Det ble heldigvis ingen enveiskommunikasjon. Vi valgte å presentere noen nettbaserte verktøy også, noe som vekket nysjerrighet blant en del i salen.
I ettertid har vi gjennomført en tilsvarende undersøkelse blant elevene. Her valgte vi å bruke stikkprøver i stedet for masse ressurser på at alle skulle gjennomføre.
Vi ønsker altså gi både elever og ansatte på RUSK et løft når det gjelder digital kompetanse. Dette ser vi helt klart er nødvendig. Vi ser at elever og kollegaer også mener det er viktig at SAFT ligger godt til grunn for opplegget og vi har nå innblikk i hva de trenger.
Jeg har blitt mer og mer sikker på at P-S modellen er den riktige å bruke i vårt arbeid. Jeg føler vi mer eller mindre har vært innom alle de 4 første fasene, og forhåpentligvis nærmer vi oss mer og mer fase 5.
Neste steg blir å ta klarere tak i resultatene fra både kollegiet og elevene, og ut i fra dette lage en ordentlig oversikt over hva de ulike dagene skal inneholde. Med dette må vi også få klart for oss hvor mange pcèr vi har å rutte med til enhver tid og hvordan organisere det hele. Det nærmer seg gjennomføring....
Undersøkelse for elevene
Etter presentasjonen for kollegiet ble vi enda sikrere på at vi burde gjennomføre en tilsvarende undersøkelse for elevene. Det vil ta for mye tid at alle elevene skal gjennomføre undersøkelsen, derfor velger vi å ta såkalte "stikkprøver".
Planleggingsdag
Tirsdag 25 mars brukte vi ca 60 min på å legge frem tanker rundt innovasjonsarbeidet vårt for resten av kollegiet. Vi tok utgangspunkt i undersøkelsen som viste behovet for kompetanseheving, forklarte hva vi tenker å gjøre, og gav de noen smakebiter på nettbaserte verktøy som er av temaene vi ønsker å ta for oss gjennom arbeidet. Det var noe delte følelser rundt opplegget, men det virket til sist som om flertallet stillte seg positivt og nysjerrig til arbeidet.
Undersøkelse for kollegiet
Vi lagde en undersøkelse på ITL for kollegiet. Denne ga oss tilbakemelding på deres kompetanse, deres opplevelse av elevenes kompetanse og hva begge trenger kompetanseheving i.
Møte med Rektor
Gruppa avtalte møte med Rektor. Her la vi frem ideene våres om kompetanseheving i digitale ferdigheter på Rusk. Vi hadde i utgangspunktet et ønske om en uke å disponere til dette arbeidet.
Jeg og Ragnar satt oss ned en ettermiddag for å lage et utkast om de ulike dagenes innehold. Vi startet også så smått og tenke ut hvilke spørsmål undersøkelsen for kollegiet skulle inneholde.
Lenge sia sist og på`n igjen..
Etter levering av 1.refleksjonsnotat fant vi ut at det var lurt at vi som jobbet med samme innovasjonsarbeid hadde samme problemstilling. Vi kom frem til denne: "Hvordan øke/heve/endre kompetanse i pedagogisk bruk av IKT på Rusk"
søndag 24. februar 2008
Tre innovasjonsstrategier
P-S-modellen
Fase 1. behov – opplevelse av nå- situasjonen og endringsbehovene
Fase 2: Problem – presisering, konkretisering og avgrensning av endringsbehovene
Fase3: Ressurser – utveksling og innhenting av kunnskap, ideer og erfaringer
Fase 4: Løsning – utforming av løsningsforslag med planer for implementering
Fase 5: Implementering – anvendelse og evaluering av den valgte løsningen
Innovasjon
Innovasjon skjer når menneskene gjør noe nytt gjennom å utvikle og anvende ny kunnskap, eller ved å utnytte allerede eksisterende kunnskap på nye områder.
Skogen og Sørlie`s definisjon på innovasjonsarbeid: "en planlagt handling med hensikt om å forbedre praksis"
I skolen må man hele tiden se etter potensiale og mulige forandringer som kan forbedre læringsutbytte. I dagens raske utvikling må man innovere for å "henge med", og det er helt klart viktig med en ledelse som har forståelse for dette og er initiativrik i forhold til nye tanker og arbeid.
Å være innovativ, betyr å være produktiv, fortsette å prøve og bruker erfaringer på en ny måte.
Sentral innovasjonskunnskap er å være klar over maktens muligheter, dens fordeler og ulemper, hvem som har den i ulike sammenhenger - og å være klar over sin egen eventuelle makt.
Det er viktig å vite om ulike innovasjonstrategier og bestemme seg for hvilken man ønsker å bruke i forhold til det arbeidet man ønsker å gjøre.
Skogen og Sørlie`s definisjon på innovasjonsstrategier: "Med innovasjonsstrategier forstår man systematiske fremgangsmåter som benyttes for å gjennomføre innovasjoner internt"
Skogen og Sørlie`s definisjon på innovasjonsarbeid: "en planlagt handling med hensikt om å forbedre praksis"
I skolen må man hele tiden se etter potensiale og mulige forandringer som kan forbedre læringsutbytte. I dagens raske utvikling må man innovere for å "henge med", og det er helt klart viktig med en ledelse som har forståelse for dette og er initiativrik i forhold til nye tanker og arbeid.
Å være innovativ, betyr å være produktiv, fortsette å prøve og bruker erfaringer på en ny måte.
Sentral innovasjonskunnskap er å være klar over maktens muligheter, dens fordeler og ulemper, hvem som har den i ulike sammenhenger - og å være klar over sin egen eventuelle makt.
Det er viktig å vite om ulike innovasjonstrategier og bestemme seg for hvilken man ønsker å bruke i forhold til det arbeidet man ønsker å gjøre.
Skogen og Sørlie`s definisjon på innovasjonsstrategier: "Med innovasjonsstrategier forstår man systematiske fremgangsmåter som benyttes for å gjennomføre innovasjoner internt"
lørdag 23. februar 2008
Refleksjonsnotat 1
Da var det å ta for seg de første tankene rundt AVIK 6400 om kunnskap, informasjon, læring og teknologi. Denne modulen skiller seg fra de tre foregående hvor vi startet med ITL og lærte hvordan lage link og skrive notater, til å bli kjent med nye læringsressurser som vi har benyttet oss av. Vi kan si det sånn at vi har testet ut mye og har laget vår PLE. Vi skal fortsette å søke etter nye læringsressurser, men vi må heve oss og formidle det vi har lært videre til ledelse, kollegaer og elever. Nå skal vi løfte blikket opp og frem!
Målene i fagplanen er som vanlig utfordrende. Vi har fortsatt med den samme gruppa som i forrige modul. Jeg, Rune, Ragnar og Merete ønsker sammen å drive innovasjonsarbeid på Råholt ungdomsskole i form av SAFT i skolen. Rune har lagt frem idèen til rektor som i første omgang stilte seg positiv til arbeidet. Fremover blir det å ta et ordentlig møte med rektor hvor vi alle(Merete, Ragnar, Rune og meg) deltar. Før dette møte må vi ha satt ned punkter for hvorfor vil vi gjennomføre dette arbeidet? Hvorfor ønsker vi å ta for oss hele skolen? Hvordan kan det bli praktisk gjennomførbart? Problemstillingen min pr dd blir derfor:
"Hvordan kunne forbedre elever og kollegaers digitale kompetanse ved bruk av SAFT på RUSK?"
Så hvilke strategier velger man da for innovasjon i skolen. Den som virker mest naturlig nå er
P-S modellen der brukeren ser behovet og problemene. De som skal bruke systemet kommer inn på et tidlig tidspunkt hvor i våres tilfelle blir elever og kollegaer. Med denne strategien deltar de aktivt og vil med det kunne få et eierforhold til den endringsprosessen som vi ønsker å sette i gang.
Så får jeg se hvordan ting utvikler seg videre og om en møter noen motstand og barrierer.
Målene i fagplanen er som vanlig utfordrende. Vi har fortsatt med den samme gruppa som i forrige modul. Jeg, Rune, Ragnar og Merete ønsker sammen å drive innovasjonsarbeid på Råholt ungdomsskole i form av SAFT i skolen. Rune har lagt frem idèen til rektor som i første omgang stilte seg positiv til arbeidet. Fremover blir det å ta et ordentlig møte med rektor hvor vi alle(Merete, Ragnar, Rune og meg) deltar. Før dette møte må vi ha satt ned punkter for hvorfor vil vi gjennomføre dette arbeidet? Hvorfor ønsker vi å ta for oss hele skolen? Hvordan kan det bli praktisk gjennomførbart? Problemstillingen min pr dd blir derfor:
"Hvordan kunne forbedre elever og kollegaers digitale kompetanse ved bruk av SAFT på RUSK?"
Så hvilke strategier velger man da for innovasjon i skolen. Den som virker mest naturlig nå er
P-S modellen der brukeren ser behovet og problemene. De som skal bruke systemet kommer inn på et tidlig tidspunkt hvor i våres tilfelle blir elever og kollegaer. Med denne strategien deltar de aktivt og vil med det kunne få et eierforhold til den endringsprosessen som vi ønsker å sette i gang.
Så får jeg se hvordan ting utvikler seg videre og om en møter noen motstand og barrierer.
Etiketter:
fagplan,
Innovasjon,
P-S-modell,
Refleksjonsnotat1,
strategier
Hva er egentlig SAFT? Hva tenker jeg å fokusere på i mitt arbeid?
SAFT er medietilsynets trygg bruk-sider for digitale medier. Digitale medier er alt ifra mobiltelefoner til internett. Når det gjelder vårt arbeid på skolen må vi fokusere på noen ting. Jeg tenker først og fremst trygg bruk av internett som blant annet innebærer: Hva er egentlig internett?, uønsket informasjon på nettet, sikkerhet, kildekritikk. I tillegg mener jeg det er viktig å presentere både elever og lærere for ulike nettbaserte verktøy som kan forenkle hverdagen.
Seminar
Jeg er enig med Rune at det kan være lurt av oss å ta opp tankene våre om bruk av SAFT i skolen på seminaret. Da får vi forhåpentligvis presentert kollegaer for den felles bloggen som er opprettet for skolen. Vi får da en tilbakemelding fra kollegiet om hva de tenker rundt arbeidet. Så snart vinterferien er over bør vi(Rune, Ragnar, Merete og meg) sammen ta en prat med Rektor.
Runes samtale med rektor
Melding fra Rune: Har vært i samtale med rektor. Vi skal snart ha seminar på Rusk. Hva om vi sammen (Ragnar, Merete, Du og jeg) tar et innlegg om hva vi har tenkt å sette i gang på Rusk? Rektor var positiv til at vi skulle starte opp med "SAFT i skolen".
tirsdag 12. februar 2008
Individuell oppgave SAFT i skolen
Rune kom opp med en idè om å jobbe med SAFT på RUSK. Vi er nå Rune, Ragnar, Merete og meg som ønsker å ha dette som vår individuelle oppgave denne modulen. Dette blir vårt arbeid med tanke på innovasjon og være en støttespiller for ledelsen. Tanken er at vi fire skal ha et møte så raskt som mulig hvor vi setter opp punkter for hvorfor vi ønsker å gjennomføre dette. Deretter få et møte med rektor hvor vi legger frem idèen. Vi tenker nå at en uke med SAFT på hele skolen, både med elever og lærere hadde vært ideelt. I tillegg til SAFT ønsker vi også da å presentere ulike nettbaserte verktøy noe vi tror er nødvendig både for elever og lærere. Medstudentene Brita, Gry, Mats og Arnfinn jobber på RUSK og har alle sagt seg villig til å delta på et evt "prosjekt" med SAFT i skolen.
fredag 1. februar 2008
Kunnskapsbasert læring
Kunnskapsbasert læring vil være fokusert på formidling av eksisterende fakta, kunnskaper og prosedyrer. Læringsfasen vil ofte være formidlet og styrt av en lærer. I sin grunnleggende natur kan man betrakte kunnskapsbasert læring som orientert mot fortiden. Kunnskapsbasert betyr altså at man bygger meningene sine på eksisterende kunnskap på et felt.
Hva er innovasjon?
"Organisasjons innovasjon er den suksessfulle implementeringen av kreative ideer i organisasjonen".
Innovasjon = Kreativitet + Implementering
Kreativitet er produksjonen av nye og nyttige ideer
av individer eller små grupper av individer som jobber sammen
Implementering er metodene som benyttes for å ta i bruk
kreative ideer i praksis.
Innovasjon = Kreativitet + Implementering
Kreativitet er produksjonen av nye og nyttige ideer
av individer eller små grupper av individer som jobber sammen
Implementering er metodene som benyttes for å ta i bruk
kreative ideer i praksis.
Felles blogg for RUSK
Rune har tatt initiativet til å opprette en felles blogg for studenter som jobber på Rusk. Tankene er at det vil være lettere å kunne huske en nettadresse enn flere. Her er det linker til hver enkelt student ha en link til sitt personlige arbeid. Vi har også muligheten til å legge ut innlegg og diskusjoner som kollegar (og andre interesserte) kan delta i.
Målene i fagplanen 6400
Her har alle studentene bidrat til begrepsutvikling og forståelse av målene i fagplanen;
Mål 1: Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale
læringsressurser
Mål 2: Studentene skal etter endt emne kunne bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og
samhandling med andre.
Mål 3: Studentene skal etter endt emne kunne initiere og utvikle IKT baserte
kunnskapsnettverk
Mål 4: Studentene skal etter endt emne kunne foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing.
Mål 5: Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved
innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer.
Mål 1: Studentene skal etter endt emne kunne innhente, analysere og vurdere nye digitale
læringsressurser
Mål 2: Studentene skal etter endt emne kunne bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og
samhandling med andre.
Mål 3: Studentene skal etter endt emne kunne initiere og utvikle IKT baserte
kunnskapsnettverk
Mål 4: Studentene skal etter endt emne kunne foreta etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing.
Mål 5: Studentene skal etter endt emne kunne være støttespiller for ledelsen ved
innføring og tilrettelegging av nye lærings- og samhandlingsformer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)